Hamsun

Hamsun var en unik mann. Meninger og tanker som var ulike andres på hans tid var typisk han.
Diktningen hans var noe helt spesielt, mye av den grunn at han mente at diktingen på denne tiden var særs uinteressant. Han mente at den realistiske og naturalistiske diktingen var altfor tradisjonell og forutsigbar. Samfunnsproblemer var et uinteressant tema for dikting, derimot var det temaer som var utradisjonelle, irrasjonelle og uforutsigbare som var verdt og dikte om.
Hamsun la grunnlaget for en ny epoke blant dikting. En friere dikting. man kunne skrive om det folk ikke likte og ikke likte og høre om.

Hamsun har skrevet mange bøker og i disse er det ofte en mannlig hovedrolle som ofte blir kalt for "vandreren". Dette er en mann som lever et ganske så fritt liv, uten så alt for mange bekymringer. Han har som regel glimt i øyet, kan håndtere lyrikkens hemmeligheter og vet hvordan man kan bedåre en kvinne. Ofte også flere kvinner i løpet av en historie. Vadreren er en fri kar, fri for maset om familieliv og samfunnets jernklo. Han gjør det han vil og tåler konsekvensene av dette.

Det er blitt en film av boka "Svermere", som heter "Telegrafisten". der finnes det en mannlig hovedperson som heter Roland. Han er en klassisk vandrer. Lever fritt, og flyter på det.
Jeg liker vandreren til Hamsun, fordi jeg føler det er viktig at det finnes noen som han. Går litt imot samfunnets regler og normer, men samtidig er en oppegående type som vet hvordan man skal forholde seg i forskjellige situasjoner.

Mye kan være sagt om Hamsun som person. Blant annet hans støtte av nazismen og andre kontroversielle temaer. Men uansett hvordan man ser på han som person er Knut Hamsun uten tvil en av Norges største forfattere.