søndag 18. oktober 2009

Hamsun

Hamsun var en unik mann. Meninger og tanker som var ulike andres på hans tid var typisk han.
Diktningen hans var noe helt spesielt, mye av den grunn at han mente at diktingen på denne tiden var særs uinteressant. Han mente at den realistiske og naturalistiske diktingen var altfor tradisjonell og forutsigbar. Samfunnsproblemer var et uinteressant tema for dikting, derimot var det temaer som var utradisjonelle, irrasjonelle og uforutsigbare som var verdt og dikte om.
Hamsun la grunnlaget for en ny epoke blant dikting. En friere dikting. man kunne skrive om det folk ikke likte og ikke likte og høre om.

Hamsun har skrevet mange bøker og i disse er det ofte en mannlig hovedrolle som ofte blir kalt for "vandreren". Dette er en mann som lever et ganske så fritt liv, uten så alt for mange bekymringer. Han har som regel glimt i øyet, kan håndtere lyrikkens hemmeligheter og vet hvordan man kan bedåre en kvinne. Ofte også flere kvinner i løpet av en historie. Vadreren er en fri kar, fri for maset om familieliv og samfunnets jernklo. Han gjør det han vil og tåler konsekvensene av dette.

Det er blitt en film av boka "Svermere", som heter "Telegrafisten". der finnes det en mannlig hovedperson som heter Roland. Han er en klassisk vandrer. Lever fritt, og flyter på det.
Jeg liker vandreren til Hamsun, fordi jeg føler det er viktig at det finnes noen som han. Går litt imot samfunnets regler og normer, men samtidig er en oppegående type som vet hvordan man skal forholde seg i forskjellige situasjoner.

Mye kan være sagt om Hamsun som person. Blant annet hans støtte av nazismen og andre kontroversielle temaer. Men uansett hvordan man ser på han som person er Knut Hamsun uten tvil en av Norges største forfattere.

søndag 11. oktober 2009

Mine valg

Det skal skrives om et særdeles alvorlig emnet, spesielt blant 3 klassinger. Ja, dere tenker riktig, det skal skrives om fordypningsoppgava...

Alle er redde for fordypningsoppgava. Den er nesten litt som den største bølla på barneskolen. Man bare går og venter på at den skal treffe deg, som alle andre. Men da er det viktig og vise litt bein i nesa og gå rett på sak da den først er kommet. Noe jeg har planlagt og gjøre.


Jeg har valgt og ha om Gunnar Staalensens "Varg Veum". De gamle krimbøkene som nå er blitt til filmsuksesser i Norge. Jeg skal lese to bøker og se to filmer. Det blir også litt småsnakk om adapsjon og hvordan det fungerer med denne historien. Dere husker kanskje fra tidligere innlegg at det var snakk om adapsjon, så det trenger jeg ikke forklare en gang til.


Jeg er godt igang synes jeg selv. Jeg har lest boka "din til døden" og er godt på vei med boka "Falne engler". Filmene har sett tidligere, men skal se begge to da jeg er ferdig med lesinga. Bøkene synes jeg har vært så som så. Litt for lang tid med og komme til problemet synes jeg bidrar til at jeg sitter med en liten følelse av kjedelighet. Og det at boka of filmen har forskjellig morder er også en forvirrende faktor.


Grunnen til valget mitt er på grunn av en anbefalelse av en kamerat som hadde om Gunnar Staalesens "Varg veum" og sa det var et ålreit valg. Jeg tror også at det var et riktig valg.

Under fremføringen skal jeg bruke en power point om film og bok. Sette de opp mot hverandre og fortelle om forskjeller og likheter. Figuren Varg Veum skal jeg ta for meg. Jeg har lest noen analyser av bøkene og filmene allerede og der var jeg ganske enig med noen av de. jeg fikk inntrykk av at Veum er mye mer "sliten", livslei og ikke like sprek som i filmene. og kanskje det som er aller mest merkelig, at Veum ikke er bergenser.


ser frem til å bli ferdig med fordypningsoppgava og håper den kan bli en fin oppgave.


Mvh Even :)